{"id":212,"date":"2018-06-12T13:15:30","date_gmt":"2018-06-12T13:15:30","guid":{"rendered":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/?p=212"},"modified":"2018-06-12T13:15:30","modified_gmt":"2018-06-12T13:15:30","slug":"refleksjoner-over-miljohistoriens-utvikling-i-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/sharing-research\/refleksjoner-over-miljohistoriens-utvikling-i-norge\/","title":{"rendered":"Refleksjoner over milj\u00f8historiens utvikling i Norge"},"content":{"rendered":"

This is a pre-print version of an article that was published in\u00a0Historikeren<\/em> 2\/2018, p. 48-51.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Finn Arne J\u00f8rgensen
\nProfessor i milj\u00f8historie ved Universitetet i Stavanger<\/p>\n

Det er spennende tider for milj\u00f8historie i Norge. Endelig, vil nok mange si \u2013 det har nemlig v\u00e6rt en lang prosess fra Hilde Ibsen startet et hovedfagsseminar om milj\u00f8historie ved UiO tidlig p\u00e5 1990-tallet og fram til i dag, hvor det n\u00e5 satses relativt tungt p\u00e5 milj\u00f8historie ved flere universitet i Norge. I denne teksten skal jeg reflektere litt over milj\u00f8historiens lange vei mot institusjonell etablering i Norge og spekulere litt om hvor feltet er p\u00e5 vei.<\/p>\n

For ti \u00e5r siden publiserte jeg og Dolly J\u00f8rgensen en oversiktstekst om milj\u00f8historiefeltet i Fortid<\/em>, historiestudentenes tidsskrift ved Universitetet i Oslo, og det har v\u00e6rt interessant \u00e5 lese denne teksten p\u00e5 nytt igjen n\u00e5.[1]<\/a> Vi var p\u00e5 den tiden begge ansatt i postdoktorstillinger ved NTNU og hadde blitt invitert inn av tidsskriftets redaksjon, som \u00f8nsket \u00e5 unders\u00f8ke hvilken framtid milj\u00f8historien hadde som akademisk disiplin i Norge. Vi var ikke alene, da tidsskriftet inneholdt en rekke artikler med milj\u00f8historisk tematikk skrevet av norske forskere.<\/p>\n

Grunninnstillingen bak nummeret var en anelse dyster \u2013 redakt\u00f8ren Marie Lund Alveberg pekte p\u00e5 hvordan ingen historiske milj\u00f8er, og da spesielt Universitetet i Oslo, \u00f8nsket \u00e5 satse p\u00e5 milj\u00f8historie, og de som var aktive innenfor fagfeltet endte derfor opp med \u00e5 dra til utlandet for \u00e5 kunne jobbe med milj\u00f8historie. Hilde Ibsen og Peder Anker ble nevnt som eksempler p\u00e5 dette.<\/p>\n

Da vi skrev teksten var vi langt mer optimistiske. Vi hadde nettopp landet et st\u00f8rre milj\u00f8historisk NFR-prosjekt og drev ogs\u00e5 det som m\u00e5 ha v\u00e6rt en av de f\u00f8rste eksplisitt milj\u00f8humanistiske seminarrekkene i Norge, kanskje til og med i Norden. For oss ble milj\u00f8historien revitalisert og fikk ny energi i m\u00f8tet med andre disipliner som var interesserte i milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, og NTNU var en ideell plassering for slike m\u00f8ter. Men situasjonen var absolutt ikke uten utfordringer.<\/p>\n

Jeg skrev i etterkant i en bloggpost at det var lett \u00e5 se hva fellestrekkene i diskusjonstekstene i Fortid<\/em>-nummeret var.[2]<\/a> Alle pekte p\u00e5 mangel p\u00e5 langsiktig oppbygning av forskningsmilj\u00f8er som et problem. Forskningsr\u00e5det hadde vist vilje til \u00e5 satse p\u00e5 enkeltprosjekter her og der, men det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 midler til \u00e5 fortsette. Og siden det ikke var noen faste, vitenskapelige stillinger i milj\u00f8historie ved et eneste universitet i Norge var det for en stor grad yngre folk i midlertidige stillinger som trakk lasset. I det lange l\u00f8p var dette ikke en b\u00e6rekraftig strategi, og jeg og Dolly J\u00f8rgensen forlot da ogs\u00e5 satsningen v\u00e5r ved NTNU to \u00e5r senere, da vi begge fikk stillinger ved Ume\u00e5 universitet i Sverige.<\/p>\n

Jeg lurte ogs\u00e5 p\u00e5 om mangel p\u00e5 nettverksmuligheter hadde gjort det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 ballen til \u00e5 rulle. Artiklene i Fortid <\/em>viste at vi hadde hatt mange spredte milj\u00f8historiske prosjekter i Norge, men det hadde ikke v\u00e6rt tilstrekkelig utveksling og samarbeid mellom de ulike milj\u00f8ene. Dette gjorde vi imidlertid noe med, og i 2009 startet jeg Nordic Environmental History Network med st\u00f8tte fra Nordforsk. Dette nettverket kom p\u00e5 en tid da milj\u00f8historiesatsningene formelig eksploderte i de andre nordiske landene, spesielt Sverige, og spilte en ikke ubetydelig rolle i \u00e5 skape en dialog mellom de nordiske milj\u00f8historikerne.<\/p>\n

Om vi ser p\u00e5 hvordan det har g\u00e5tt for bidragsyterne i nummeret ser situasjonen langt bedre ut n\u00e5. Yngve Nilsen er f\u00f8rsteamanuensis i historie ved H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet (Sogndal). Hilde Ibsen er fremdeles docent ved Karlstads universitet. Kristin Asdal er forlengst professor ved Universitetet i Oslo og innehaver av et prestisjefylt ERC-stipend. Lars Rowe har disputert og er seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt og Ernst Bjerke har forlatt akademia til fordel for en stilling som samlingsforvalter ved Oslo\u00a0Katedralskoles gamle bibliotek. Og s\u00e5 er det jeg og Dolly, som ble rekrutterte til professorater i en stor \u2013 og, vil jeg hevde, radikal \u2013 milj\u00f8historisk satsning ved Universitetet i Stavanger i 2017. Ved UiS jobbet allerede milj\u00f8historikeren Eva Jakobsson, som skal ha mye av \u00e6ren for at universitetet bestemte seg for \u00e5 satse p\u00e5 nettopp dette omr\u00e5det. Vi rekrutterer akkurat n\u00e5 en f\u00f8rsteamanuensis i moderne milj\u00f8historie, og UiS har dermed blitt et av de tyngre milj\u00f8historiske milj\u00f8ene i Europa.<\/p>\n

Med kjerne i milj\u00f8historiegruppen startet vi forskningsomr\u00e5det The Greenhouse h\u00f8sten 2017, som er nettopp et slikt humanistisk milj\u00f8forskningsinitiativ med omlag 15 kjernemedlemmer p\u00e5 tvers av universitetet.[3]<\/a> Med basis i ukentlige forskningslunsjer, \u00e5pne m\u00e5nedlige gjesteforelesninger, gjesteforskere og et forskningsbibliotek i verdensklasse har vi kommet sv\u00e6rt godt i gang med oppbyggingen av et solid forskningsmilj\u00f8.<\/p>\n

I tillegg holder Universitetet i Oslo p\u00e5 \u00e5 rekruttere en professor i milj\u00f8- og eller klimahistorie – hvem som f\u00e5r stillingen avgj\u00f8res i disse dager. Hva som kommer ut av satsningen i Oslo f\u00e5r vi se etterhvert, men det er ingen tvil om at universitetet legger mye ressurser inn i dette. Den nylig oppstartede Oslo School of Environmental Humanities er et av Humanistisk fakultets nye satsningsomr\u00e5der, og g\u00e5r fint inn i rekken av nordiske milj\u00f8humanistiske senter. Tendensen man ser b\u00e5de i disse to nye norske initiativene og ellers i verden er at milj\u00f8historie er en sterk og integrert del av st\u00f8rre tverrfaglige environmental humanities-<\/em>satsninger.<\/p>\n

Jeg har brukt ganske mye plass av denne teksten p\u00e5 \u00e5 diskutere slike institusjonelle forhold, men det er fordi jeg mener det er viktig. Dels handler det om grunnleggende arbeidsvilk\u00e5r, men det handler ogs\u00e5 om hvilke muligheter bestemte former for kunnskap har til \u00e5 ta plass i samfunnet. Forskningens organisering \u2013 hvem som jobber med hvem \u2013 kan v\u00e6re vel s\u00e5 viktig som dens finansiering i arbeidet med \u00e5 skape sikker og relevant kunnskap.<\/p>\n

Hva kjennetegner da milj\u00f8historisk forskning i 2018? Hvilken kunnskap er det vi bidrar med og hvilken relevans er det vi p\u00e5beroper oss?<\/p>\n

Feltet har eksistert i omlag 50 \u00e5r, siden amerikaneren Roderick Nash utforsket villmarkens plass i den amerikanske folkesjelen.[4]<\/a> Han uttalte selv at da han underviste milj\u00f8historie for f\u00f8rste gang i 1970 f\u00f8lte han seg endelig relevant som historiker.[5]<\/a> Den gang kunne det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom rollen som milj\u00f8historiker og milj\u00f8verner. Aktivismen og har st\u00e5tt sterkt i milj\u00f8historien, men b\u00e5de forskningsfeltet og den verdenen vi studerer har blitt langt mer komplisert siden starten.<\/p>\n

Naturen (med stor N) er d\u00f8d og har blitt erstattet av en rekke naturer som viser seg \u00e5 ikke v\u00e6re opprinnelige og uforanderlige, men preget av menneskers aktiviteter gjennom historien. Det samme gjelder Vitenskapen (med stor V), som i stor grad har mistet sin posisjon som absolutt autoritet, og som samtidig m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gripe s\u00e5pass komplekse fenomener som globale klimaendringer og de menneskelige systemene som har for\u00e5rsaket disse endringene. V\u00e5r relasjon til resten av naturen kan dermed ikke tas for gitt. Vi st\u00e5r p\u00e5 ingen m\u00e5te utenfor fenomenene vi studerer og kan ikke hente v\u00e5r faglige autoritet fra et slikt utenforperspektiv.<\/p>\n

Tanken om villmark og uber\u00f8rt natur st\u00e5r fremdeles sterkt innenfor milj\u00f8historien, men har etter William Cronons banebrytende artikkel \u00abThe Trouble With Wilderness\u00bb i stor grad blitt betraktet som en kulturell kategori snarere enn en konkret naturtilstand av milj\u00f8historikere.[6]<\/a> Kort sagt er villmark noe som finnes inne i hodet v\u00e5rt og ikke \u00abder ute\u00bb i naturen. Dette betyr ikke at denne naturen er uten verdi, men denne konstruktivistiske forst\u00e5elsen av natur ble ikke alltid godt mottatt av aktivister og naturvernere.<\/p>\n

Milj\u00f8historie er med andre ord et forskningsfelt som utfordrer ideen om et skille mellom menneske og natur. I stedet skriver man historier som l\u00f8fter fram de mange og sammenvevde forbindelsene mellom natur og kultur p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. I oversiktsartikkelen \u00abEntangled Environments: Historians and Nature in the Nordic Countries\u00bb som jeg publiserte sammen med noen nordiske kolleger i 2013 utforsker vi flere eksempler p\u00e5 hvordan natur problematiserer og utfordrer b\u00e5de historiske og n\u00e5tidige grensedragninger \u2013 definisjonsmessige, faglige og romlige.[7]<\/a><\/p>\n

Vi avsluttet v\u00e5r Fortid-<\/em>artikkel fra 2008 med \u00e5 se framover med spesielt relevans-begrepet som linse, og foruts\u00e5 at Forskningsr\u00e5det kom til \u00e5 inkludere milj\u00f8problematikken i stadig flere av sine programmer. Dette har vist seg \u00e5 stemme, samtidig som humanistiske perspektiver ogs\u00e5 etterlyses. Kombinasjonen av disse trendene har vist seg sv\u00e6rt positiv for milj\u00f8humanistisk forskning. Flere prosjekt har f\u00e5tt st\u00f8tte de siste \u00e5rene, selv om Norge fortsatt ligger etter de svenske og danske storsatsningene p\u00e5 milj\u00f8humaniora. Potensialet for ekstern forskningsfinansiering, b\u00e5de fra norske kilder og fra EU, er stort og det er h\u00f8yst sannsynlig at milj\u00f8historiens videre vekst i Norge er sv\u00e6rt avhengig av slik finansiering. P\u00e5 den m\u00e5ten er situasjonen ganske lik den for ti \u00e5r siden. Men den store forskjellen fra den gang er at vi n\u00e5 er i en stilling hvor vi kan jobbe strategisk og med solid institusjonell forankring ved en rekke universitet i Norge.<\/p>\n

Referanser<\/strong>
\n[1]<\/a> Dolly J\u00f8rgensen og Finn Arne J\u00f8rgensen, \u201cMilj\u00f8historie: Kunsten \u00e5 lytte til naturens stemme?\u201d\u00a0Fortid<\/em>\u00a04, 2008, 6-9.<\/p>\n

[2]<\/a> Denne var publisert p\u00e5 nettsiden miljohistorie.net, som ble lagt ned for noen \u00e5r siden.<\/p>\n

[3]<\/a> For mer om The Greenhouse, se http:\/\/newnatures.net\/greenhouse\/<\/a><\/p>\n

[4]<\/a> Roderick Nash, Wilderness and the American Mind<\/em>, 4th ed. New Haven, CT: Yale University Press, 1967\/2001.<\/p>\n

[5]<\/a> Roderick Nash, American Environmental History: A New Teaching Frontier, Pacific Historical Review <\/em>1972, 3: 362-372<\/p>\n

[6]<\/a> William Cronon, The Trouble with Wilderness; or, Getting Back to the Wrong Nature, in W. Cronon (ed.), Uncommon Ground: Rethinking the Human Place in Nature<\/em>, New York 1995: 69- 90.<\/p>\n

[7]<\/a> Finn Arne J\u00f8rgensen, Unnur Birna Karlsd\u00f3ttir, Erland M\u00e5rald, Bo Poulsen og Tuomas R\u00e4s\u00e4nen \u201cEntangled Environments: Historians and Nature in the Nordic Countries,\u201d\u00a0Historisk Tidsskrift<\/em>\u00a0(Norge), 1\/2013, s. 9-34.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

This is a pre-print version of an article that was published in\u00a0Historikeren 2\/2018, p. 48-51.\u00a0 Finn Arne J\u00f8rgensen Professor i milj\u00f8historie ved Universitetet i Stavanger […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"episode_type":"","audio_file":"","podmotor_file_id":"","podmotor_episode_id":"","cover_image":"","cover_image_id":"","duration":"","filesize":"","filesize_raw":"","date_recorded":"","explicit":"","block":"","itunes_episode_number":"","itunes_title":"","itunes_season_number":"","itunes_episode_type":"","_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_vp_format_video_url":"","_vp_image_focal_point":[],"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-212","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-sharing-research"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/212","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=212"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/212\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":213,"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/212\/revisions\/213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=212"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=212"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/newnatures.org\/greenhouse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=212"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}